Har du nettopp funnet ut at tenåringen har eksperimentert med rus? Har din partner fått psykiske utfordringer? Blir du påvirket av en annens psykiske helse eller rusmiddelbruk? Da har vi ti gode råd til deg!
Har du noen rundt deg som har eller har hatt utfordringer knyttet til rus eller psykisk helse, som påvirker deg og ditt liv? Da er du innenfor vår målgruppe, uavhengig av din alder, kjønn eller relasjon til vedkommende. Det gjelder enten vedkommende erkjenner utfordringen, og uavhengig av om vedkommende har fått en diagnose eller er i behandling.
Det å oppdage at noen rundt deg har en utfordring knyttet til rus eller psykisk helse, kan være skremmende, og i starten kan det være vanskelig å vite hva man skal gjøre.
Her kommer derfor ti gode råd til deg som nettopp er blitt pårørende:
- Ta vare på deg selv. Setningen kan kanskje provosere noen, og for noen føles den som enda en forventning som må innfris. Men det er ikke ment slik. Likevel – å være pårørende kan være både spurt og maraton, men det er alltid lurt å tenke at det kan bli sistnevnte. Da er det lurt å gjøre grep som gjør at du kan stå i situasjonen over tid, uten å bli nedbrutt. Gjør ting som er viktige for deg!
- Søk hjelp så tidlig som mulig. Mange pårørende venter lenge (og da mener vi virkelig LENGE) før de ber om hjelp og støtte. Det er det ingen grunn til, selv om det kan være vanskelig å skulle tenke på seg selv når noen du er glad i har det vanskelig. Men selv om du er pårørende har din velvære fortsatt en verdi, og dessuten – du kan ikke dele vannet ditt om koppen din er tom. Begynn derfor tidlig med å få hjelp og støtte selv, slik at koppen din ikke får gå tom. Dette er ekstra viktig om det er barn inne i bildet! Finn også støtte i dine omgivelser. Det er ikke dermed sagt at du skal fortelle alle du kjenner om situasjonen din, men om du har noen som du vet vil klare å ta imot det du forteller på en trygg og god måte, slik at du har noen rundt deg som vet, og som støtter deg. Se vårt YouTube-klipp om åpenhet for mer omkring dette temaet (se her for videobiblioteket vårt).
- Ha grenser! Som menneske skal du ha grenser for hva du tåler, hva du orker og hva du gir av deg selv og dine ressurser. Det er normalt, det er sunt, og det er nødvendig. Av og til kan det å bli pårørende, gjøre noe med grensene man har. Men det at man er pårørende skal ikke bety at man skal bli grenseløs. Noen grenser må kanskje justeres, kanskje velger du å tåle ting du ellers ikke ville tålt fra tenåringen. Men ikke gi helt slipp på grensene dine. Diskuter gjerne hvor grensene går, og hvor de bør gå, med noen med erfaring eller kompetanse på pårørende i din situasjon. Se vårt YouTube-klipp om grenser for mer omkring dette temaet (se her for videobiblioteket vårt).
- Ta opp vanskelige ting i «fredstid». Det kan være mange samtaler man trenger å ha når noen man bryr seg om har fått utfordringer knyttet til rus, psykisk uhelse eller spill/gaming. Noen samtaler kan av og til bli vanskelige. Det er ofte både lettere og mer konstruktivt å ta opp vanskelige tema når det ikke allerede er konflikt/krangel.
- Kjenn dine rettigheter. Ofte er man veldig bevisst sine plikter – enten disse er reelle, eller om det er forventninger man tror at omgivelsene har til seg. Men som pårørende har man også rettigheter. Du kan lese mer om disse på https://www.helsenorge.no/parorende/parorendes-rettigheter/, du kan ta kontakt med en interesseorganisasjon, eller du kan ta kontakt med Pasient- og brukerombudet der du bor.
- Hold fast i noe av normaliteten. Selv om noen rundt deg har det vanskelig, er det viktig å holde fast i noe som føles velkjent og «normalt». Gå turer, dra på teater, bli med på fotballtrening, møt venner, spis taco, kos deg på fredagskvelden. Når ting blir vanskelige, blir det vante ofte ekstra trygt og viktig.
- Ikke la det å være pårørende bli hele livet ditt. Det er mange gode tilbud for pårørende der ute, og du skal benytte deg av de du har bruk for. Men det du ikke har bruk for, godt av, eller lyst til, trenger du ikke gjøre. Det er helt greit å utforske det som finnes der ute for å finne ut hva du trenger og hva som fungerer for deg. Men ikke fyll dagene til randen med å være pårørende, og å delta på aktiviteter for pårørende. Livet skal være flere ting enn bare én rolle! Se vår film om selvbilde for mer omkring hvorfor dette er viktig (til vårt videobibliotek).
- Lag en kriseplan for egen psykiske helse. Det å være pårørende kan være langvarig, og belastende. Og det er normalt å bli preget når man står i en belastende situasjon over tid. Men – noen ganger kan det gå så langt at man selv enten utvikler eller står i fare for å utvikle psykisk uhelse eller -lidelse. Lag deg en kriseplan som du kan bruke i så fall. Hvilke tanker og følelser kan være tegn på at du trenger hjelp? Hvor søker du hjelp? Hvem kan være din støtteperson om du trenger å snakke med noen, eller trenger hjelp til å finne hjelp? Forplikt deg til å følge planen dersom du gjenkjenner tanker og følelser som du tenker kan være faresignaler.
- Søk kunnskap! Ikke fordi du nødvendigvis skal tilpasse deg etter utfordringen vedkommende har, men fordi det kan gi deg forklaringer som du trenger. Noen utfordringer og lidelser kan påvirke samspillet med omgivelsene veldig, og om man ikke er kjent med dette, kan man lett bli usikker på seg selv, eller tro at det er en selv som gjør noe galt, selv om det kanskje handler om helt andre ting.
- Forstå dine egne reaksjoner. Det å få normalisert tanker og følelser, og forstå hva de sier til deg og hvorfor du får dem, kan være veldig nyttig. Du vil finne mange klipp i vår videodatabase som kan hjelpe deg til å forstå dine reaksjoner bedre. Husk, du er sannsynligvis temmelig normal!